Over hele landet førte nedgangen i norsk økonomi fra 1988/89 til økt arbeidsløshet og stagnasjon. Fra 3. kvartal 1988 kom nedgangen for fullt i brukboligmarkedet med et gradvis prisfall på borettslagsboliger.
Nedgangen i boligetterspørselen førte til en naturlig nedgang i omsetningen av nyboligprosjekter.
For Gjøvik Boligbyggelag ble de to sentrumsprosjektene Skolegata 3 og Sandvoldgården sterkt preget av markedssvikt. Begge borettslag kom økoniomisk skadesløs ut av prosessen, men i Gjøvik Boligbyggelags årsoppgjør for 1989 og 1990 fremgår betydelige ekstraordinære poster som tapsavsetninger.
|
|
|
|
Sandvoldgården borettslag
|
Skolegata 3 borettslag
|
Til tross for ekstraordinære tap gikk Gjøvik Boligbyggelag med betydelige overskudd i samtlige nedgangsår 1989-1992. Gjøvik skilte seg positivt ut fra mange boligbyggelag som i realiteten gikk konkurs, og måtte reddes av Staten.
Gjennom taps- og kriseårene ble det også satset mer på opplæring og utvikling av organisasjonen Gjøvik Boligbyggelag. Satsingen omfattet både administrasjonen og de tillitsvalgtes organisasjon. Det ble satt i gang en rekke nye tiltak:
* Kurs for nye borettslagsstyrer
* Kurs i å lede generalforsamling i borettslag
* Styreopplæring
* Tillitsmannskonferanse
I kriseårene 1989-92 la Gjøvik Boligbyggelag grunnlaget for ny vekst. Årene var en sammenhengene vekstperiode med mange utbygginger og nysatsinger. I en periode med dvaletilstand i prosjektmarkedet gikk en løs på vekstpotensialet i det offentlige segmentet:
* Aldersboliger
* Ungdomsboliger
* Servicebygg for pleie- og omsorgssektoren
* Flyktningeboliger