Etter mange år i enebolig tok Henning Lae og Laila Sommerstad steget over i borettslag. Nå, tre år senere, angrer de ikke et sekund. Det var hagestell, trapper og et gammelt hus som trengte stadig mer vedlikehold. For Henning og Laila ble det gradvis klart at livet i eneboligen ikke var like praktisk lenger. Det verste var egentlig at vi ikke kunne få vaskemaskinen opp i første etasje, forteller Laila. – Vi var avhengige av å gå i kjelleren, og med årene begynte det å bli problematisk. I tillegg var hagen blitt for omfattende, og huset krevde restaurering. Med vondt i ryggen og armene, visste paret at noe måtte gjøres.
Et medlemskap som ventet
Det som gjorde overgangen mulig, var et helt spesielt medlemskap. Henning har nemlig vært medlem i GOBB siden 1954 – året han var sju år gammel. – Far og mor flyttet til Tollerudåsen i Valtmannsveien i ’54, og da fikk jeg medlemskapet, forklarer han. – Da mamma døde i ’98, diskuterte jeg og broren min hvem som skulle arve det. Han ville ikke ha det, så jeg overtok.
Forkjøpsrett gjorde det mulig
Da de bestemte seg for å flytte, gikk det meste raskt. De flyttet inn like før jul i 2022, noe Laila i ettertid gjerne skulle ha planlagt litt annerledes. Men én ting var de helt trygge på: medlemskapet i GOBB. Med ansiennitet helt tilbake til 1954 hadde de et solid fortrinn. Da en leilighet i Stadionløkka borettslag på Raufoss ble lagt ut, kunne paret benytte forkjøpsretten sin for å sikre seg denne. Borettslaget er svært populært, og boligene blir ofte tatt på forkjøpsrett. – Uten så lang ansiennitet hadde vi aldri fått denne leiligheten, sier Laila. Leiligheten på 72 kvadratmeter med to soverom ble deres for 1,3 millioner – til tross for stor interesse – nettopp på grunn av det lange medlemskapet.
Sentralt og lettvint
Beliggenhet var viktig for paret. Med butikk, tog og lege i nærheten følte de seg trygge. – Jeg kjører bil, men det gjør ikke Laila. Jeg tenkte at hvis jeg blir borte, så har hun ikke langt til butikken eller bussen, sier Henning. De hadde et omfattende garasjesalg før flyttingen, men noen ting måtte med. – Henning har mye vondt i ryggen og armene, så å slippe snømåking er en lettelse. Nå skjøvler vi bare litt ekstra der vi bor, det er faktisk ganske koselig å ha noe å pusle med, smiler Laila. Et særlig kjært kapittel er parets store nissesamling. Henning er den ivrige nissesamleren, og allerede i oktober begynner han å hente frem figurer fra boden.– De begynner å bli urolige der borte i boden, ler Laila. – De vil liksom frem. Heldigvis har de en praktisk bod rett utenfor terrassen, så det er enkelt å hente frem alle nissene til jul.
Trivsel i fellesskapet
Borettslaget arrangerer både sommerfest og julebord, selv om mange av beboerne begynner å bli eldre. – Det er mange som er med allikevel, og folk er sosiale. De sitter ofte i alléen og prater, forteller Laila. En morsom episode fra i fjor sommer har festet seg: Laila satt ute da en gutt gikk forbi mens han snakket i telefon med moren sin.– Han sa: ”Akkurat nå er jeg vel der de gamle bor.” Det var faktisk ganske morsomt. For de unge, er vi jo gamle, ler hun. Tre år etter flyttingen er konklusjonen klar.– Vi trives mye bedre her. Vi gjør det vi orker og har lyst til, oppsummerer paret. Det beste med borettslagslivet? For Henning og Laila er svaret enkelt: Å slippe hagestell og alt det utvendige vedlikeholdet – og samtidig bo sentralt og trygt med gode naboer rundt seg.
